Logg 3: Veronica Mars: evaluering

Siste innspurt av prosjektet er gjort. Vi fulgte planen om å lage et "TV-program" hvor jeg spiller programleder, og Trude spiller tenåringsjente som ble intervjuet og er stor fan av Veronica Mars. Det siste vi gjorde var å redigere og sette sammen siste bit av klippene, og en siste finpuss.

Vi forandret litt i planene, etter hva som skulle legges vekt på, men med tanke på tidsfristen, synes vi selv at resultatet ble bra, og at vi fikk frem det vi ville. Mens vi har holdt på med prosjektet, har alt gått som det skal, og vi har ikke hatt noe problemer. Da vi redigerte og satt sammen klippene til et TV-program, brukte vi Windows Movie Maker, et redigeringsprogram vi begge kan, og som er enkelt og greit til vårt behov.

Prosjektet har gått fint, vi har samarbeidet bra, og med tanke på at det er vanskelig å møtes etter skoletid med tanke på treninger og jobb, har vi klart dette bra.

Logg 2: Veronica Mars

Idag har Trude og jeg laget noen forandringer i planene, og ordet disposisjon til presentasjonen. Med andre ord har vi kommet godt i gang. Fremgangsmåten er planlagt, og mulig å gjennomføre. Vi har endret på konflikten, det vi skal legge vekt på. Vi skal følge forholdet mellom Veronica og faren Keith, og hvordan det går med hun og vennene hennes.

Veronica Mars: logg 1

Jeg jobber sammen med Trude Gjelsten i dette prosjektet, og vi har valgt serien Veronica Mars. I denne oppgaven skal vi skrive om en amerikansk tv-serie fra etter 2000-tallet, og legge frem en problemstilling. Vi har funnet problemstillingen og den røde tråden i serien.

Det er det vi har funnet ut så langt, pga sykdom og mye annet som har skjedd på skolen.


http://en.wikipedia.org/wiki/Veronica_Mars

Fornorsking vs. Målreising

Viktige trekk ved den reformatoriske språklinjer er:
- Den er kalt fornorskingslinje i tillegg
- Omformer dansk til norsk
- Knud Knudsen er en sentral person denne tiden
- Den reformative språklinjen endte opp som bokmål
- Ideen var å trekke norske ord gradvis inn i det danske språket





Viktige trekk ved den revolusjonære språklinjen er:
- Den er kalt for målreisningslinjen i tillegg
- Ivar Aasen er en sentral person denne tiden
- Brøt med det danske skriftspråket
- Den revolusjonære språklinjen endte opp som nynorsk

Ordsky

Aktanmodell - Espen Akseladden

Jeg har valgt å skrive en aktanmodell av eventyret Espen Askeladden og de syv hjelperne. Det er selvfølgelig mange eventyr å velge mellom, men tok det jeg kjenner best til fra barndommen.

Som i veldig mange eventyr, handler det alltid om å vinne prinsessa og halve kongeriket. Det er det også i dette eventyret. Hvert eventyr som dette har en helt, altså subjektet. Subjektet i eventyret er Espen Askeladden, og målet hans er å vinne prinsessa og halve kongeriket, med andre ord objektet. Helten i fortellingen, Espen Askeladden, har hjelpere med seg på ferden, og i dette eventyret er det de syv hjelperne han møter på veien mot kongeriket. Det er ingen eventyr uten motstadere, og i denne sammenhengen er det brødrene til Espen Askeladden, Per og Pål. De ønsker også å vinne prinsessen og halve kongeriket. I eventyret er giveren kongen, prinsessens far. Han har lovet at den som kunne målbinde prinsessa skulle få henne og halve kongeriket. Kongen er skeptisk til å gi fra seg datteren til Espen, men siden han vinner henne, er han også mottakeren i tillegg til subjektet.

Klassisisme vs. romantikk

Klassisimen og romantikken var begge perioder på 1600- og 1800- tallet. Romantikken startet overalt samtidig, men innenfor noen kunstarter varte den lengre; som musikken. Klassismen plasseres i opplysningstiden, og startet i den engelske revolusjonen (1688) og varte til den franske revolusjonen (1789). Klassisismen var før romantikken. Klassisismen handlet om troen på fornuften, mens romantikken handlet mer om kunst og musikk.



http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken
http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen
http://www.google.no/imgres?hl=no&sa=X&gbv=2&biw=1366&bih=643&tbm=isch&tbnid=ppbQ-Gi01uXJPM:&imgrefurl=http://kvikksand1.blogspot.com/2011/03/forskjellene-mellom-klassisismen-og.html&docid=SfkwQ0wP9n3CyM&imgurl=https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiOBOX_Y5GN3dgiAXESwJWsIgT-NGJbYKf4WY3xqSy-J0Fadvj6TmwxQvbSu0vVMKivgVtv3JEkwwuMGulH-dZm8MLG4P6Kdk0o7WzynezeKu5ZKNYE1pujBhh5HV3GRWRm_fgRPYkf4bY/s1600/311_0.jpg&w=394&h=500&ei=i3GnT9D1DtDQ4QScx7GcBQ&zoom=1&iact=hc&vpx=676&vpy=277&dur=433&hovh=253&hovw=199&tx=91&ty=136&sig=112877692753182005764&page=1&tbnh=129&tbnw=134&start=0&ndsp=21&ved=1t:429,r:10,s:0,i:116
http://www.google.no/imgres?hl=no&gbv=2&biw=1366&bih=643&tbm=isch&tbnid=trr0yWClWnl5rM:&imgrefurl=http://www.gmsys.net/teachers/norsk/litteratur/1800_1850/romantikken.php&docid=N4vr1ZUjyNuApM&imgurl=http://www.gmsys.net/grafikk/kunst/1800-tallet/tidemann_og_gude/brudeferden.jpg&w=500&h=354&ei=xnGnT-nyJeHg4QT85-y3CQ&zoom=1&iact=hc&vpx=555&vpy=185&dur=311&hovh=189&hovw=267&tx=115&ty=104&sig=112877692753182005764&page=1&tbnh=128&tbnw=175&start=0&ndsp=23&ved=1t:429,r:3,s:0,i:114

Engelsk i stede for norsk?

Engelsk blir stadig større over hele verden. Mange er redd for at engelsken vil ta over norsken. Vi nordmenn bruker stadig flere engelske ord, uten at vi kanskje tenker over det. Nordmenn er flinkere enn mange andre land i engelsk generelt, men jeg tror nok engelsken vil gå inn i Norge om noen år. Etter min tid, for å si det på den måten.

Jeg mener at det hadde vært bra om engelsk hadde blitt morsmål i Norge, og gjerne andre land også. Det gjør det lettere ved handler via andre land, reiser til utlande og det å kunne kommunisere med flere uten problemer. Vi sitter mye på internet, hvor det  veldig ofte går på engelsk, og man lærer engelsk veldig tidlig på barneskolen. Om engelsk ikke blir et morsmål i Norge, blir det nok som et språk som vil bli snakket offentlig og man skal kunne snakke det helt uten problemer.

Klassisisme

Klassisismen er en betegnelse på en periode i kunst, litteratur og arkitektur. Man kaller det også for nyklassisimen eller neoklassisimen. Den plasseres ofte i opplysningstiden, på 1700-tallet, men i hovedsak strekker den seg helt fra den engelske revolusjonen i 1688 til den franske revolusjonen i 1789.

Nyklassisismens begrep blir gjerne brukt om en musikalsk tilretning i mellomkrigstiden. Klassisimen er det å ha troen på fornuften. På 1700-tallet, under klassisismen, begynte handelen å blomstre, noe som gjorde at flere europeiske land fikk økonomisk økning. På samme tiden kom det frem en ny samfunnsklasse. Denne samfunnsklassen begynte med teselskaper, hvor for borgerne kunne diskutere politikk, litteratur og kunst.

De nye filosofene begynte å nevne at folk måtte få tro og mene det de ville, mens de jobbet med tanke-, tros- og ytrningsfrihet. Blant de mest kjente filosofene var den franske Voltaire og den franske Rousseau.

http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen
http://snl.no/klassisisme
http://kunsthistorie.com/fagwiki/Klassisismen

Norvagismen

Norvagisme er et ganske uvanlig ord som få vet hva er, men det er språklige trekk som er typisk norsk. Altså, ord som ble oversatt på 1600-tallet fra dansk, de norske ordene hadde ingen sammenheng med de danske. Det var ikke bare norsk og dansk dette skjedde med, men også ganske mange andre språk, som da fikk sine egne ord som nå ikke kan oversettes til andre språk.

Et eksempel på norvagisme hvor Johan Nordahl Brun har skrevet dansk, men med noen ord som skiller seg ut.

Boer jeg paa det høie Fjeld,
Hvor en Fin skjød en Reen med sin Riffel paa Skien,
Hvor der sprang et Kildevæld,
Og hvor Ryperne plasked i Lien;
Jeg med Sang vil mane frem
Hver en Skat, som laae skjult udi Klippernes Rifter;
Jeg er glad og rig ved dem¨
Kjøber Viin og klarerer Udgifter.
Klippens Top, som Granen bær,
Muntre Sjeles Fristad er;
Verdens Tummel neden for
Til min skyehøye Bolig ei naaer.

"Norges Herlighed" Johan Nordahl Bruns, 1791.

Renessansen i moderne reklamer

Som vi alle vet, er Mona Lisa et av verdens mest kjente bilder, og er malet av den kjente Leonardo Da Vinci. Maleriet er godt brukt  til og med i vår tid, i mange reklamer. Jeg har valgt å vise et eksempel fra en reklame for flyselskapet Lufthansa Airplanes.

På dette bildet er maleriet litt forandret, for at det skal ha en mening i reklamen. Grunnen til at det er endret slik som det er, er fordi Mona Lisa er et ganske lengselsfullt bilde, men reklamen handler om hvor billige turer det er til Frankrike, så hun er "dollet opp" som ei "shopping-dame".

Bildet av Mona Lisa er verdenskjent, og henger i byen Louve i Paris. Bildet er prøvd å blitt stjålet flere ganger, sammen med en god del andre kjente malerier, men er nå på plass.
Bildet av Mona Lisa er aller mest kjent og spesielt for smilet hennes, men ingen vet hva det tyder.

Den norske sagalitteratur

Mitt første innlegg handler om den norske sagalitteraturen, om det var islendinger som skrev den og om det var de som tok vare på den. 

Sagalitteraturen er i stor grad bygd opp av muntlige fortellinger, men i tiden mellom 1100 og 1400-tallet, ble de skrevet ned av nordmenn og islendinger, spesielt høvdingen Snorre som på den tiden var en av Islands mest mektige personer. Omtrent 90% av alle sagaene gikk tapt etter herjingen og bokbrenningen til protestantene. Det meste av det som var igjen, ble funnet på Island, og bevart der. Mange av de som bodde på Island den tiden, kom opprinnelig fra Norge, kanskje derfor var mange av sagaene skrevet av "islendinger"?