Sagalitteraturen er i stor grad bygd opp av muntlige fortellinger, men i tiden mellom 1100 og 1400-tallet, ble de skrevet ned av nordmenn og islendinger, spesielt høvdingen Snorre som på den tiden var en av Islands mest mektige personer. Omtrent 90% av alle sagaene gikk tapt etter herjingen og bokbrenningen til protestantene. Det meste av det som var igjen, ble funnet på Island, og bevart der. Mange av de som bodde på Island den tiden, kom opprinnelig fra Norge, kanskje derfor var mange av sagaene skrevet av "islendinger"?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar